Fra TFY4215 er oscillatoren kjent i posisjonsrommet:
Schrödingerlikningen med V=21mω2x2, en rekkeutvikling og
Hermitefunksjoner som svar. Den generelle formuleringen gir en kortere vei.
Spekteret og egentilstandene følger av kommutatoren [x^,p^]=iℏ
alene, uten at noen basis velges, og regningen er noen linjer algebra. Dette
er den algebraiske metoden, og den
rekker lenger enn oscillatoren: samme teknikk kvantiserer dreieimpuls og
spinn. Oscillatoren selv dukker opp overalt, fordi nesten ethvert potensial
er harmonisk nær bunnen. Molekylsvingninger, gittersvingninger og
strålingsfeltets moder er alle oscillatorer.
Stigeoperatorene
Hamiltonoperatoren er
H^=2mp^2+21mω2x^2=2m1[p^2+(mωx^)2].
Hadde p^ og x^ vært tall, kunne summen av to kvadrater vært
faktorisert som (ip+mωx)(−ip+mωx). Operatorene kommuterer
ikke, så faktoriseringen går ikke helt opp, men de to faktorene er verdt å
definere likevel, med en skalering som gjør dem dimensjonsløse:
aa†=2ℏmωip^+mωx^,=2ℏmω−ip^+mωx^Stigeoperatorene. De er ikke hermiteske, men hverandres adjungerte, og skrives uten hatt.
Produktet av dem er nesten H^:
a†a=2ℏmωp^2+(mωx^)2+imω[x^,p^]=ℏωH^−21.
Kommutatoren i telleren er iℏ, og den gir det siste leddet. Samme
regning med motsatt rekkefølge gir aa†=H^/ℏω+21,
og differansen mellom de to er alt metoden trenger:
[a,a†]=1,H^=ℏω(N^+21)Kommutatoren og Hamiltonoperatoren uttrykt med N^=a†a. Egenverdiproblemet for H^ er dermed egenverdiproblemet for N^.
Operatoren N^=a†a kalles
talloperatoren, og navnet blir begrunnet
nedenfor. To kommutatorer til følger direkte av [a,a†]=1:
Anta at N^ har en normert egentilstand ∣n⟩ med egenverdi n,
altså N^∣n⟩=n∣n⟩ og En=ℏω(n+21).
Se så på vektoren a∣n⟩. Kommutatoren [N^,a]=−a flytter
N^ forbi a:
N^(a∣n⟩)=(aN^−a)∣n⟩=(n−1)(a∣n⟩).
Er a∣n⟩ ikke nullvektoren, er den en egentilstand med egenverdi
n−1: a har senket energien ett trinn ℏω. Tilsvarende viser
[N^,a†]=a† at a†∣n⟩ er en egentilstand
med egenverdi n+1. Fra én egentilstand lager de to operatorene en hel
stige av egentilstander, og det er derfor de kalles stigeoperatorer.
Oppover kan stigen fortsette uten ende, men ikke nedover. Kvadratet av
normen til a∣n⟩ er
∥a∣n⟩∥2=⟨n∣a†a∣n⟩=n≥0,
så ingen egenverdi er negativ. Nedstigningen må derfor stoppe: det finnes en
nederste tilstand ∣0⟩ der a∣0⟩=0, og for den gir samme
likning n0=∥a∣0⟩∥2=0. Fra en vilkårlig egentilstand går
det et helt antall trinn ned til bunnen, så n er et ikke-negativt heltall.
Spekteret er bestemt uten bølgefunksjoner og uten at noen basis er valgt.
Regningen brukte bare [a,a†]=1, som igjen kom fra
[x^,p^]=iℏ.
Normene fastlegger også virkningen av operatorene, så nær som en fase som
velges reell: ∥a∣n⟩∥=n, og samme regning med
aa†=N^+1 gir ∥a†∣n⟩∥=n+1.
a∣n⟩a†∣n⟩=n∣n−1⟩,=n+1∣n+1⟩Virkningen på egentilstandene. a kalles senkeoperatoren og a† heveoperatoren, og egenverdien n til N^ teller kvantene ℏω over nullpunktsenergien.
Hele stigen bygges nedenfra:
∣n⟩=n!(a†)n∣0⟩.
Regning med stigeoperatorene
Definisjonene løst for x^ og p^ gjør operatormetoden til et
regneverktøy:
x^p^=2mωℏ(a+a†),=i2mℏω(a†−a)Posisjon og impuls uttrykt med stigeoperatorene. Matriseelementer av x^ og p^ blir algebra i stedet for integraler.
Med virkningen på ∣n⟩ og ortonormaliteten
⟨m∣n⟩=δmn følger matriseelementene direkte:
⟨m∣x^∣n⟩=2mωℏ(nδm,n−1+n+1δm,n+1).
Både x^ og p^ kopler bare nabonivåer, og begge har null på
diagonalen: ⟨x⟩=⟨p⟩=0 i enhver stasjonær
tilstand.
Regneeksempel forventningsverdien av potensialet
Finn ⟨V⟩=21mω2⟨n∣x^2∣n⟩ i
tilstanden ∣n⟩.
Vis løsningSkjul løsning
Kvadrer x^ uttrykt med stigeoperatorene:
x^2=2mωℏ(a+a†)2.
Gang ut kvadratet. Leddene aa og a†a† ender i
∣n∓2⟩, som er ortogonale på ∣n⟩, så de bidrar ikke. De
to i midten er aa†=N^+1 og a†a=N^:
⟨n∣x^2∣n⟩=2mωℏ(2n+1),
og dermed
⟨V⟩=41ℏω(2n+1)=2En.
Samme regning med p^2 gir
⟨p^2/2m⟩=En/2. Energien deler seg likt mellom
kinetisk og potensiell del, som i den klassiske oscillatoren.
Svar
⟨V⟩=41ℏω(2n+1)=En/2
Bølgefunksjonene
Så langt er ingen basis valgt. Bølgefunksjonene kommer ut når stigen
projiseres på posisjonsbasisen, og startpunktet er a∣0⟩=0.
Grunntilstanden fra a|0⟩ = 0
Projiser a∣0⟩=0 på ⟨x∣ og bruk
p^→(ℏ/i)d/dx i posisjonsrepresentasjonen:
⟨x∣ip^+mωx^∣0⟩=(ℏdxd+mωx)ψ0(x)=0.
Dette er en førsteordens differensiallikning,
ψ0′/ψ0=−(mω/ℏ)x, med løsning
ψ0(x)=(πℏmω)1/4e−mωx2/2ℏ,
der konstanten er valgt så ∫∣ψ0∣2dx=1.
Grunntilstanden er en gausspakke, den samme som rekkeutviklingen gir. De
eksiterte tilstandene følger ved å heve,
ψn(x)=⟨x∣(a†)n∣0⟩/n!. Hver a†
er av første orden i x og d/dx, så hvert trinn ganger inn et polynom av
én grad høyere:
ψn(x)ξ=(πℏmω)1/42nn!Hn(ξ)e−ξ2/2=mω/ℏxEgenfunksjonene. Hn er Hermitepolynomene, og funksjonene er de samme som rekkeutviklingsmetoden gir, uten at en andreordens differensiallikning er løst.
The Hamiltonian of a one-dimensional harmonic oscillator reads
H^=2mp^2+21mω2x^2.
a) Rewrite the Hamiltonian using the ladder operators and use it for
deriving the ground state and the first excited state energies.
b) Derive the analytical from [sic] of the first excited state wavefunction
by using the ladder operators.
c) Compute the commutators [a^,x^] and [a^,p^].
Vis løsningSkjul løsning
Med a^=mω/2ℏ(x^+ip^/mω) og
a^† som den adjungerte, slik settet definerer dem på formelarket.
a) Produktet a^†a^ gir H^/ℏω−21, siden
kryssleddene samler seg til 2ℏi[x^,p^]=−21.
Altså H^=ℏω(a^†a^+21). Talloperatoren
har egenverdiene n=0,1,2,…, så E0=21ℏω og
E1=23ℏω.
b) ψ1=a^†ψ0 med ψ0=(mω/πℏ)1/4e−mωx2/2ℏ.
I posisjonsrepresentasjonen er
a^†=mω/2ℏ(x−(ℏ/mω)d/dx), og den
deriverte av ψ0 er −(mω/ℏ)xψ0, så
c) Bare [x^,p^]=iℏ trengs:
[a^,x^]=mω/2ℏmωi[p^,x^]=ℏ/2mω
og
[a^,p^]=mω/2ℏ[x^,p^]=imℏω/2.
Svar
a) E0=21ℏω, E1=23ℏω. b) ψ1=(4m3ω3/πℏ3)1/4xe−mωx2/2ℏ. c) [a^,x^]=ℏ/2mω, [a^,p^]=imℏω/2.
Superposisjoner
En stasjonær tilstand står stille. Tettheten
∣Ψn(x,t)∣2=∣ψn(x)∣2 er tidsuavhengig, og
⟨x⟩=0 uansett hvor høyt i stigen tilstanden ligger.
Bevegelse krever en superposisjon av nivåer. I en blanding av to nabonivåer
svinger kryssleddet i ∣Ψ∣2 med differansefrekvensen
(En+1−En)/ℏ=ω, en svevning mellom de to stasjonære
tilstandene, og ⟨x⟩ følger med.
Regneeksempel to nivåer i svingning
Oscillatoren er ved t=0 i tilstanden
∣Ψ(0)⟩=51(3∣0⟩+4∣1⟩). Finn
⟨x⟩ og ⟨p⟩ som funksjoner av tida, og
kontroller Ehrenfests teorem.
Vis løsningSkjul løsning
Tilstanden er normert, (32+42)/25=1, og hvert nivå får sin
fasefaktor e−iEnt/ℏ:
∣Ψ(t)⟩=51(3e−iωt/2∣0⟩+4e−3iωt/2∣1⟩).
x^ kopler bare nabonivåer, så bare kryssleddene bidrar, med
⟨0∣x^∣1⟩=ℏ/2mω:
⟨x⟩=2Re[53⋅54e−iωt⟨0∣x^∣1⟩]=25242mωℏcosωt.
Impulsen har ⟨0∣p^∣1⟩=−imℏω/2, og
samme regning gir
⟨p⟩=−25242mℏωsinωt.
Deriver: d⟨x⟩/dt=−2524ℏω/2msinωt,
som er ⟨p⟩/m, og
d⟨p⟩/dt=−mω2⟨x⟩=−⟨V′(x)⟩.
Begge likningene stemmer.
Svar
⟨x⟩=2524ℏ/2mωcosωt og ⟨p⟩=−2524mℏω/2sinωt
Tilstander i oscillatorpotensialet
Samme potensial, fire tilstander, med nivåene En som trinn. De fylte trinnene er nivåene som inngår, med styrke ∣cn∣2. Stasjonære tilstander står stille. Blandingen (3∣0⟩+4∣1⟩)/5 svinger med frekvensen ω, og den koherente tilstanden svinger som en klassisk partikkel uten å endre form.
Koherente tilstander
Schrödinger lette allerede i 1926 etter den kvantetilstanden som likner mest på
en klassisk svingning. Svaret er egentilstandene til senkeoperatoren:
a∣α⟩∣α⟩=α∣α⟩,=e−∣α∣2/2n=0∑∞n!αn∣n⟩Den koherente tilstanden. a er ikke hermitesk, så egenverdien α er kompleks, og det finnes en tilstand for enhver α.
Rekka følger av definisjonen. Sett ∣α⟩=∑ncn∣n⟩
inn i a∣α⟩=α∣α⟩; ledd for ledd gir det
cn+1n+1=αcn, altså cn=αnc0/n!,
og normeringen ∑n∣cn∣2=∣c0∣2e∣α∣2=1 bestemmer
c0. Fordelingen over nivåene er en poissonfordeling,
∣cn∣2=e−∣α∣2∣α∣2n/n!, med gjennomsnitt
⟨n⟩=∣α∣2.
I tidsutviklingen får hvert ledd fasen e−i(n+1/2)ωt, og
n-avhengigheten kan flyttes inn i egenverdien:
∣Ψ(t)⟩=e−iωt/2αe−iωt⟩.
En koherent tilstand forblir koherent; egenverdien roterer i det komplekse
planet med vinkelfrekvensen ω. Med α=∣α∣eiθ er
⟨x⟩=mω2ℏ∣α∣cos(ωt−θ),
og tettheten i posisjonsbasisen kan regnes ut eksakt:
∣⟨x∣Ψ(t)⟩∣2=πℏmωe−mω(x−⟨x⟩)2/ℏ.
Dette er en gausspakke med grunntilstandens bredde som svinger med klassisk
amplitude uten å endre form, og med ΔxΔp=ℏ/2 hele
tiden. Laserlys er i god tilnærmelse en koherent tilstand av
strålingsfeltet, og beskrivelsen ga Glauber nobelprisen i 2005.
Schrödinger- og Heisenbergbildet
Tidsutviklingen kan skrives som én operator. Når H^ ikke avhenger
eksplisitt av tida, er
∣Ψ,t⟩=U^(t,t0)∣Ψ,t0⟩,U^(t,t0)=e−i(t−t0)H^/ℏ,
der eksponentialfunksjonen av en operator betyr rekka
eX^=∑nX^n/n!. Deriver med hensyn på t, og
∣Ψ,t⟩ oppfyller Schrödingerlikningen.
TidsutviklingsoperatorenU^ er unitær, U^†=U^−1, så normen er den samme
til alle tider. Sett den inn i en forventningsverdi:
⟨F⟩=⟨Ψ,t∣F^∣Ψ,t⟩=⟨Ψ,t0∣U^†F^U^∣Ψ,t0⟩.
Uttrykket kan leses på to måter. I
Schrödingerbildet står operatoren
F^ fast, og tilstanden utvikler seg i tid. I
Heisenbergbildet står tilstanden fast
i ∣Ψ,t0⟩, og tidsavhengigheten ligger i operatoren:
F^H(t)=U^†F^U^,dtdF^H=ℏi[H^,F^H]Heisenbergbildet: operatoren og bevegelseslikningen dens, for en F^ uten eksplisitt tidsavhengighet. Forventningsverdien av likningen er likningen for d⟨F⟩/dt i Schrödingerbildet.
Begge bildene gir de samme forventningsverdiene, og kommutatorene er de
samme: er [A^,B^]=C^, er også
[A^H,B^H]=U^†[A^,B^]U^=C^H.
En operator som kommuterer med H^, er derfor en
bevegelseskonstant i begge bildene.
For oscillatoren gir bevegelseslikningen stigeoperatorene direkte.
Eksamensoppgave Stigeoperatoren i Heisenbergbildet
The Hamiltonian of a one-dimensional harmonic oscillator reads
H^=2mp^2+21mω2x^2.(7)
d) Compute the commutator [H^,a^]. What is the physical
interpretation of this result? Further, use the Heisenberg equation of
motion for some arbitrary operator A^(t)
dtdA^(t)=iℏ1[A^(t),H^]+(∂t∂A^)(8)
for deriving the time-dependence of a^. What is the physical
interpretation of this result? (Similar conclusions apply for
a^†.)
Vis løsningSkjul løsning
Med H^=ℏω(a^†a^+21) og
[a^†a^,a^]=[a^†,a^]a^=−a^
er
[H^,a^]=−ℏωa^.
Det betyr at a^ senker energien ett trinn:
H^(a^∣n⟩)=(En−ℏω)(a^∣n⟩).
a^ har ingen eksplisitt tidsavhengighet, så bare kommutatoren
bidrar, og [a^,H^]=ℏωa^ gjelder også i
Heisenbergbildet:
dtda^=iℏℏωa^=−iωa^,a^(t)=a^(0)e−iωt.
Operatoren får bare en fasefaktor som dreier seg med vinkelfrekvensen
ω, og a^†(t)=a^†(0)eiωt. Derfor svinger
alle forventningsverdier som bygges av a^ og a^† med ω.
Løsningsforslaget skriver e+iωt, men 1/i=−i gir
minustegnet.
Svar
[H^,a^]=−ℏωa^: a^ senker energien med ℏω. a^(t)=a^(0)e−iωt: en ren fasedreining med frekvensen ω.
Med aH(t)=e−iωta satt inn i
x^=ℏ/2mω(a+a†) blir
x^H(t)=x^cosωt+mωp^sinωt,
den klassiske løsningen, men som en likning mellom operatorer. Derfor
følger ⟨x⟩ en klassisk svingning i enhver tilstand, slik
blandingen (3∣0⟩+4∣1⟩)/5 gjorde. Guiden bruker
Schrödingerbildet der ikke annet er sagt.
Sjekk deg selv
Vis at ΔxΔp=(n+21)ℏ i tilstanden ∣n⟩.
Vis svarSkjul svar
Begge forventningsverdiene ⟨x⟩ og ⟨p⟩ er null,
siden x^ og p^ bare kopler nabonivåer. Kvadratene har ledd på
diagonalen: ⟨n∣(a+a†)2∣n⟩=2n+1 og
⟨n∣(a†−a)2∣n⟩=−(2n+1), så
(Δx)2(Δp)2=2mωℏ(2n+1),=2mℏω(2n+1),
og produktet er ΔxΔp=(n+21)ℏ.
Grunntilstanden har minst mulig uskarphet, ℏ/2, og produktet vokser
ett trinn ℏ for hvert nivå oppover stigen.