FY2045 Kvantemekanikk I Interaktiv pensumguide · H2026
Fremgang
0/5

04

Harmonisk oscillator

Kjernepensum

Fra TFY4215 er oscillatoren kjent i posisjonsrommet: Schrödingerlikningen med V=12mω2x2V = \tfrac12 m\omega^2x^2, en rekkeutvikling og Hermitefunksjoner som svar. Den generelle formuleringen gir en kortere vei. Spekteret og egentilstandene følger av kommutatoren [x^,p^]=iℏ[\hat x, \hat p] = i\hbar alene, uten at noen basis velges, og regningen er noen linjer algebra. Dette er den algebraiske metoden, og den rekker lenger enn oscillatoren: samme teknikk kvantiserer dreieimpuls og spinn. Oscillatoren selv dukker opp overalt, fordi nesten ethvert potensial er harmonisk nær bunnen. Molekylsvingninger, gittersvingninger og strålingsfeltets moder er alle oscillatorer.

Stigeoperatorene

Hamiltonoperatoren er

H^=p^22m+12mω2x^2=12m[p^2+(mωx^)2].\hat H = \frac{\hat p^2}{2m} + \tfrac12 m\omega^2\hat x^2 = \frac{1}{2m}\bigl[\hat p^2 + (m\omega\hat x)^2\bigr].

Hadde p^\hat p og x^\hat x vært tall, kunne summen av to kvadrater vært faktorisert som (ip+mωx)(−ip+mωx)(ip + m\omega x)(-ip + m\omega x). Operatorene kommuterer ikke, så faktoriseringen går ikke helt opp, men de to faktorene er verdt å definere likevel, med en skalering som gjør dem dimensjonsløse:

a=ip^+mωx^2ℏmω,a†=−ip^+mωx^2ℏmω\displaystyle \begin{aligned} a &= \dfrac{i\hat p + m\omega\hat x}{\sqrt{2\hbar m\omega}}, \\[4pt] a^\dagger &= \dfrac{-i\hat p + m\omega\hat x}{\sqrt{2\hbar m\omega}} \end{aligned}Stigeoperatorene. De er ikke hermiteske, men hverandres adjungerte, og skrives uten hatt.

Produktet av dem er nesten H^\hat H:

a†a=p^2+(mωx^)2+imω [x^,p^]2ℏmω=H^ℏω−12.\begin{aligned} a^\dagger a &= \frac{\hat p^2 + (m\omega\hat x)^2 + im\omega\,[\hat x, \hat p]}{2\hbar m\omega} \\ &= \frac{\hat H}{\hbar\omega} - \frac12 . \end{aligned}

Kommutatoren i telleren er iℏi\hbar, og den gir det siste leddet. Samme regning med motsatt rekkefølge gir aa†=H^/ℏω+12aa^\dagger = \hat H/\hbar\omega + \tfrac12, og differansen mellom de to er alt metoden trenger:

[a,a†]=1,H^=ℏω(N^+12)\displaystyle [a, a^\dagger] = 1, \qquad \hat H = \hbar\omega\bigl(\hat N + \tfrac12\bigr)Kommutatoren og Hamiltonoperatoren uttrykt med N^=a†a\hat N = a^\dagger a. Egenverdiproblemet for H^\hat H er dermed egenverdiproblemet for N^\hat N.

Operatoren N^=a†a\hat N = a^\dagger a kalles talloperatoren, og navnet blir begrunnet nedenfor. To kommutatorer til følger direkte av [a,a†]=1[a, a^\dagger] = 1:

[N^,a]=a†aa−aa†a=[a†,a] a=−a,[N^,a†]=a† [a,a†]=a†.\begin{aligned} [\hat N, a] &= a^\dagger a a - a a^\dagger a = [a^\dagger, a]\,a = -a, \\ [\hat N, a^\dagger] &= a^\dagger\,[a, a^\dagger] = a^\dagger . \end{aligned}

Energistigen

Anta at N^\hat N har en normert egentilstand ∣n⟩|n\rangle med egenverdi nn, altså N^∣n⟩=n∣n⟩\hat N|n\rangle = n|n\rangle og En=ℏω(n+12)E_n = \hbar\omega(n + \tfrac12). Se så på vektoren a∣n⟩a|n\rangle. Kommutatoren [N^,a]=−a[\hat N, a] = -a flytter N^\hat N forbi aa:

N^ (a∣n⟩)=(aN^−a)∣n⟩=(n−1) (a∣n⟩).\hat N\,(a|n\rangle) = (a\hat N - a)|n\rangle = (n - 1)\,(a|n\rangle).

Er a∣n⟩a|n\rangle ikke nullvektoren, er den en egentilstand med egenverdi n−1n - 1: aa har senket energien ett trinn ℏω\hbar\omega. Tilsvarende viser [N^,a†]=a†[\hat N, a^\dagger] = a^\dagger at a†∣n⟩a^\dagger|n\rangle er en egentilstand med egenverdi n+1n + 1. Fra én egentilstand lager de to operatorene en hel stige av egentilstander, og det er derfor de kalles stigeoperatorer.

Oppover kan stigen fortsette uten ende, men ikke nedover. Kvadratet av normen til a∣n⟩a|n\rangle er

∥ a∣n⟩ ∥2=⟨n∣a†a∣n⟩=n≥0,\|\,a|n\rangle\,\|^2 = \langle n|a^\dagger a|n\rangle = n \ge 0,

så ingen egenverdi er negativ. Nedstigningen må derfor stoppe: det finnes en nederste tilstand ∣0⟩|0\rangle der a∣0⟩=0a|0\rangle = 0, og for den gir samme likning n0=∥ a∣0⟩ ∥2=0n_0 = \|\,a|0\rangle\,\|^2 = 0. Fra en vilkårlig egentilstand går det et helt antall trinn ned til bunnen, så nn er et ikke-negativt heltall.

Spekteret er bestemt uten bølgefunksjoner og uten at noen basis er valgt. Regningen brukte bare [a,a†]=1[a, a^\dagger] = 1, som igjen kom fra [x^,p^]=iℏ[\hat x, \hat p] = i\hbar.

Normene fastlegger også virkningen av operatorene, så nær som en fase som velges reell: ∥ a∣n⟩ ∥=n\|\,a|n\rangle\,\| = \sqrt n, og samme regning med aa†=N^+1aa^\dagger = \hat N + 1 gir ∥ a†∣n⟩ ∥=n+1\|\,a^\dagger|n\rangle\,\| = \sqrt{n + 1}.

a ∣n⟩=n ∣n−1⟩,a†∣n⟩=n+1 ∣n+1⟩\displaystyle \begin{aligned} a\,|n\rangle &= \sqrt{n}\,|n - 1\rangle, \\[2pt] a^\dagger|n\rangle &= \sqrt{n + 1}\,|n + 1\rangle \end{aligned}Virkningen på egentilstandene. aa kalles senkeoperatoren og a†a^\dagger heveoperatoren, og egenverdien nn til N^\hat N teller kvantene ℏω\hbar\omega over nullpunktsenergien.

Hele stigen bygges nedenfra:

∣n⟩=(a†)nn! ∣0⟩.|n\rangle = \frac{(a^\dagger)^n}{\sqrt{n!}}\,|0\rangle .

Regning med stigeoperatorene

Definisjonene løst for x^\hat x og p^\hat p gjør operatormetoden til et regneverktøy:

x^=ℏ2mω (a+a†),p^=imℏω2 (a†−a)\displaystyle \begin{aligned} \hat x &= \sqrt{\dfrac{\hbar}{2m\omega}}\,(a + a^\dagger), \\[4pt] \hat p &= i\sqrt{\dfrac{m\hbar\omega}{2}}\,(a^\dagger - a) \end{aligned}Posisjon og impuls uttrykt med stigeoperatorene. Matriseelementer av x^\hat x og p^\hat p blir algebra i stedet for integraler.

Med virkningen på ∣n⟩|n\rangle og ortonormaliteten ⟨m∣n⟩=δmn\langle m|n\rangle = \delta_{mn} følger matriseelementene direkte:

⟨m∣x^∣n⟩=ℏ2mω (n δm,n−1+n+1 δm,n+1).\langle m|\hat x|n\rangle = \sqrt{\frac{\hbar}{2m\omega}}\, \bigl(\sqrt{n}\,\delta_{m,n-1} + \sqrt{n + 1}\,\delta_{m,n+1}\bigr).

Både x^\hat x og p^\hat p kopler bare nabonivåer, og begge har null på diagonalen: ⟨x⟩=⟨p⟩=0\langle x\rangle = \langle p\rangle = 0 i enhver stasjonær tilstand.

Regneeksempel forventningsverdien av potensialet

Finn ⟨V⟩=12mω2 ⟨n∣x^2∣n⟩\langle V\rangle = \tfrac12 m\omega^2\,\langle n|\hat x^2|n\rangle i tilstanden ∣n⟩|n\rangle.

Vis løsning Skjul løsning

Kvadrer x^\hat x uttrykt med stigeoperatorene:

x^2=ℏ2mω (a+a†)2.\hat x^2 = \frac{\hbar}{2m\omega}\,(a + a^\dagger)^2 .

Gang ut kvadratet. Leddene aaaa og a†a†a^\dagger a^\dagger ender i ∣n∓2⟩|n \mp 2\rangle, som er ortogonale på ∣n⟩|n\rangle, så de bidrar ikke. De to i midten er aa†=N^+1aa^\dagger = \hat N + 1 og a†a=N^a^\dagger a = \hat N:

⟨n∣x^2∣n⟩=ℏ2mω (2n+1),\langle n|\hat x^2|n\rangle = \frac{\hbar}{2m\omega}\,(2n + 1),

og dermed

⟨V⟩=14ℏω (2n+1)=En2.\langle V\rangle = \tfrac14\hbar\omega\,(2n + 1) = \frac{E_n}{2}.

Samme regning med p^2\hat p^2 gir ⟨p^2/2m⟩=En/2\langle \hat p^2/2m\rangle = E_n/2. Energien deler seg likt mellom kinetisk og potensiell del, som i den klassiske oscillatoren.

Svar
⟨V⟩=14ℏω (2n+1)=En/2\langle V\rangle = \tfrac14\hbar\omega\,(2n + 1) = E_n/2

Bølgefunksjonene

Så langt er ingen basis valgt. Bølgefunksjonene kommer ut når stigen projiseres på posisjonsbasisen, og startpunktet er a∣0⟩=0a|0\rangle = 0.

Grunntilstanden fra a|0⟩ = 0

Projiser a∣0⟩=0a|0\rangle = 0 på ⟨x∣\langle x| og bruk p^→(ℏ/i) d/dx\hat p \to (\hbar/i)\,d/dx i posisjonsrepresentasjonen:

⟨x∣ ip^+mωx^ ∣0⟩=(ℏddx+mωx) ψ0(x)=0.\begin{aligned} &\langle x|\,i\hat p + m\omega\hat x\,|0\rangle \\ &\quad = \Bigl(\hbar\frac{d}{dx} + m\omega x\Bigr)\,\psi_0(x) = 0 . \end{aligned}

Dette er en førsteordens differensiallikning, ψ0′/ψ0=−(mω/ℏ) x\psi_0'/\psi_0 = -(m\omega/\hbar)\,x, med løsning

ψ0(x)=(mωπℏ)1/4e−mωx2/2ℏ,\psi_0(x) = \Bigl(\frac{m\omega}{\pi\hbar}\Bigr)^{1/4} e^{-m\omega x^2/2\hbar},

der konstanten er valgt så ∫∣ψ0∣2 dx=1\int|\psi_0|^2\,dx = 1.

Grunntilstanden er en gausspakke, den samme som rekkeutviklingen gir. De eksiterte tilstandene følger ved å heve, ψn(x)=⟨x∣(a†)n∣0⟩/n!\psi_n(x) = \langle x|(a^\dagger)^n|0\rangle/\sqrt{n!}. Hver a†a^\dagger er av første orden i xx og d/dxd/dx, så hvert trinn ganger inn et polynom av én grad høyere:

ψn(x)=(mωπℏ)1/4Hn(ξ) e−ξ2/22nn!ξ=mω/ℏ  x\displaystyle \begin{aligned} \psi_n(x) &= \Bigl(\dfrac{m\omega}{\pi\hbar}\Bigr)^{1/4} \dfrac{H_n(\xi)\,e^{-\xi^2/2}}{\sqrt{2^n n!}} \\[4pt] \xi &= \sqrt{m\omega/\hbar}\;x \end{aligned}Egenfunksjonene. HnH_n er Hermitepolynomene, og funksjonene er de samme som rekkeutviklingsmetoden gir, uten at en andreordens differensiallikning er løst.
Eksamensoppgave Grunntilstanden fra a∣0⟩=0a|0\rangle = 0
Ordinær eksamen, desember 2022, oppgave 5 a–b

Consider a system described by the Hamiltonian

H^=p^x22m+12kx^2+14qx^4,(9)\hat H = \frac{\hat p_x^2}{2m} + \frac12 k\hat x^2 + \frac14 q\hat x^4, \qquad (9)

where kk and qq are real parameters, with q≥0q \ge 0.

When q=0q = 0 and k>0k > 0, Eq. (9) describes a harmonic oscillator, and the Schrödinger equation can be solved by introducing the ladder operators

a=mω2ℏ[x^+imωp^x],a†=mω2ℏ[x^−imωp^x],(10)\begin{aligned} a &= \sqrt{\frac{m\omega}{2\hbar}}\left[\hat x + \frac{i}{m\omega}\hat p_x\right], \\ a^\dagger &= \sqrt{\frac{m\omega}{2\hbar}}\left[\hat x - \frac{i}{m\omega}\hat p_x\right], \qquad (10) \end{aligned}

with ω≡k/m\omega \equiv \sqrt{k/m}. The resulting energies are

En=ℏω(n+12),(n=0,1,2…),(11)E_n = \hbar\omega\left(n + \tfrac12\right), \allowbreak\quad (n = 0, 1, 2\ldots), \qquad (11)

with orthonormal eigenstates ∣n⟩|n\rangle defined by the eigenvalue equation

a†a∣n⟩=n∣n⟩,(12)a^\dagger a|n\rangle = n|n\rangle, \qquad (12)

and

a∣0⟩=0.(13)a|0\rangle = 0. \qquad (13)

a) Use Eqs. (10) and (13) to show that the position space wavefunction ψ0(x)\psi_0(x) of the ground state of the harmonic oscillator is

ψ0(x)=Ae−mωx2/2ℏ.(14)\psi_0(x) = Ae^{-m\omega x^2/2\hbar}. \qquad (14)

Hint: The following might be useful:

⟨x∣n⟩=ψn(x),1=∫dx ∣x⟩⟨x∣,⟨x′′∣F(x^,p^x)∣x′⟩=F ⁣(x′′,ℏi∂∂x′′)× δ(x′′−x′).\begin{aligned} \langle x|n\rangle &= \psi_n(x), \\ 1 &= \int dx\,|x\rangle\langle x|, \\ \langle x''|F(\hat x, \hat p_x)|x'\rangle &= F\!\left(x'', \frac{\hbar}{i}\frac{\partial}{\partial x''}\right) \\ &\quad \times\,\delta(x'' - x'). \end{aligned}

Some of the integration formulas given in the formula sheet might also be useful for this problem.

b) Calculate the normalization constant AA in Eq. (14).

Vis løsning Skjul løsning

a) I posisjonsrepresentasjonen virker x^\hat x som xx og p^x\hat p_x som (ℏ/i) d/dx(\hbar/i)\,d/dx. Ligning (13) blir da en differensialligning for ψ0(x)=⟨x∣0⟩\psi_0(x) = \langle x|0\rangle:

mω2ℏ(x+ℏmωddx)ψ0=0,\sqrt{\frac{m\omega}{2\hbar}}\left(x + \frac{\hbar}{m\omega}\frac{d}{dx}\right)\psi_0 = 0,

altså

dψ0dx=−mωℏ x ψ0.\frac{d\psi_0}{dx} = -\frac{m\omega}{\hbar}\,x\,\psi_0.

Separasjon gir ln⁡ψ0=−mωx2/2ℏ+konst\ln\psi_0 = -m\omega x^2/2\hbar + \text{konst}, altså ψ0(x)=Ae−mωx2/2ℏ\psi_0(x) = Ae^{-m\omega x^2/2\hbar}.

b) Normering: ∫−∞∞∣A∣2e−mωx2/ℏ dx=∣A∣2πℏ/mω=1\int_{-\infty}^{\infty}|A|^2 e^{-m\omega x^2/\hbar}\,dx = |A|^2\sqrt{\pi\hbar/m\omega} = 1, så A=(mω/πℏ)1/4A = (m\omega/\pi\hbar)^{1/4} når AA velges reell og positiv.

Svar
a) ψ0(x)=Ae−mωx2/2ℏ\psi_0(x) = Ae^{-m\omega x^2/2\hbar} følger av aψ0=0a\psi_0 = 0. b) A=(mωπℏ)1/4A = \left(\dfrac{m\omega}{\pi\hbar}\right)^{1/4}.
Eksamensoppgave Stigeoperatorene i bruk
Kontinuasjonseksamen, august 2025, oppgave 3 a–c

The Hamiltonian of a one-dimensional harmonic oscillator reads

H^=p^22m+12mω2x^2.\hat H = \frac{\hat p^2}{2m} + \frac12 m\omega^2\hat x^2.

a) Rewrite the Hamiltonian using the ladder operators and use it for deriving the ground state and the first excited state energies.

b) Derive the analytical from [sic] of the first excited state wavefunction by using the ladder operators.

c) Compute the commutators [a^,x^][\hat a, \hat x] and [a^,p^][\hat a, \hat p].

Vis løsning Skjul løsning

Med a^=mω/2ℏ (x^+ip^/mω)\hat a = \sqrt{m\omega/2\hbar}\,(\hat x + i\hat p/m\omega) og a^†\hat a^\dagger som den adjungerte, slik settet definerer dem på formelarket.

a) Produktet a^†a^\hat a^\dagger\hat a gir H^/ℏω−12\hat H/\hbar\omega - \tfrac12, siden kryssleddene samler seg til i2ℏ[x^,p^]=−12\tfrac{i}{2\hbar}[\hat x, \hat p] = -\tfrac12. Altså H^=ℏω(a^†a^+12)\hat H = \hbar\omega(\hat a^\dagger\hat a + \tfrac12). Talloperatoren har egenverdiene n=0,1,2,…n = 0, 1, 2, \ldots, så E0=12ℏωE_0 = \tfrac12\hbar\omega og E1=32ℏωE_1 = \tfrac32\hbar\omega.

b) ψ1=a^†ψ0\psi_1 = \hat a^\dagger\psi_0 med ψ0=(mω/πℏ)1/4e−mωx2/2ℏ\psi_0 = (m\omega/\pi\hbar)^{1/4}e^{-m\omega x^2/2\hbar}. I posisjonsrepresentasjonen er a^†=mω/2ℏ (x−(ℏ/mω) d/dx)\hat a^\dagger = \sqrt{m\omega/2\hbar}\,(x - (\hbar/m\omega)\,d/dx), og den deriverte av ψ0\psi_0 er −(mω/ℏ)xψ0-(m\omega/\hbar)x\psi_0, så

ψ1(x)=mω2ℏ⋅2x ψ0(x)=(4m3ω3πℏ3)1/4x e−mωx2/2ℏ.\begin{aligned} \psi_1(x) &= \sqrt{\frac{m\omega}{2\hbar}}\cdot 2x\,\psi_0(x) \\ &= \left(\frac{4m^3\omega^3}{\pi\hbar^3}\right)^{1/4} x\,e^{-m\omega x^2/2\hbar}. \end{aligned}

c) Bare [x^,p^]=iℏ[\hat x, \hat p] = i\hbar trengs: [a^,x^]=mω/2ℏ imω[p^,x^]=ℏ/2mω[\hat a, \hat x] = \sqrt{m\omega/2\hbar}\,\frac{i}{m\omega}[\hat p, \hat x] = \sqrt{\hbar/2m\omega} og [a^,p^]=mω/2ℏ [x^,p^]=imℏω/2[\hat a, \hat p] = \sqrt{m\omega/2\hbar}\,[\hat x, \hat p] = i\sqrt{m\hbar\omega/2}.

Svar
a) E0=12ℏωE_0 = \tfrac12\hbar\omega, E1=32ℏωE_1 = \tfrac32\hbar\omega. b) ψ1=(4m3ω3/πℏ3)1/4 x e−mωx2/2ℏ\psi_1 = (4m^3\omega^3/\pi\hbar^3)^{1/4}\,x\,e^{-m\omega x^2/2\hbar}. c) [a^,x^]=ℏ/2mω[\hat a,\hat x] = \sqrt{\hbar/2m\omega}, [a^,p^]=imℏω/2[\hat a,\hat p] = i\sqrt{m\hbar\omega/2}.

Superposisjoner

En stasjonær tilstand står stille. Tettheten ∣Ψn(x,t)∣2=∣ψn(x)∣2|\Psi_n(x, t)|^2 = |\psi_n(x)|^2 er tidsuavhengig, og ⟨x⟩=0\langle x\rangle = 0 uansett hvor høyt i stigen tilstanden ligger. Bevegelse krever en superposisjon av nivåer. I en blanding av to nabonivåer svinger kryssleddet i ∣Ψ∣2|\Psi|^2 med differansefrekvensen (En+1−En)/ℏ=ω(E_{n+1} - E_n)/\hbar = \omega, en svevning mellom de to stasjonære tilstandene, og ⟨x⟩\langle x\rangle følger med.

Regneeksempel to nivåer i svingning

Oscillatoren er ved t=0t = 0 i tilstanden ∣Ψ(0)⟩=15(3 ∣0⟩+4 ∣1⟩)|\Psi(0)\rangle = \tfrac15\bigl(3\,|0\rangle + 4\,|1\rangle\bigr). Finn ⟨x⟩\langle x\rangle og ⟨p⟩\langle p\rangle som funksjoner av tida, og kontroller Ehrenfests teorem.

Vis løsning Skjul løsning

Tilstanden er normert, (32+42)/25=1(3^2 + 4^2)/25 = 1, og hvert nivå får sin fasefaktor e−iEnt/ℏe^{-iE_nt/\hbar}:

∣Ψ(t)⟩=15(3 e−iωt/2 ∣0⟩+4 e−3iωt/2 ∣1⟩).|\Psi(t)\rangle = \tfrac15\bigl(3\,e^{-i\omega t/2}\,|0\rangle \allowbreak + 4\,e^{-3i\omega t/2}\,|1\rangle\bigr).

x^\hat x kopler bare nabonivåer, så bare kryssleddene bidrar, med ⟨0∣x^∣1⟩=ℏ/2mω\langle 0|\hat x|1\rangle = \sqrt{\hbar/2m\omega}:

⟨x⟩=2 Re[35⋅45 e−iωt ⟨0∣x^∣1⟩]=2425ℏ2mω cos⁡ωt.\begin{aligned} \langle x\rangle &= 2\,\mathrm{Re}\Bigl[\tfrac{3}{5}\cdot\tfrac{4}{5}\, e^{-i\omega t}\,\langle 0|\hat x|1\rangle\Bigr] \\ &= \frac{24}{25}\sqrt{\frac{\hbar}{2m\omega}}\,\cos\omega t . \end{aligned}

Impulsen har ⟨0∣p^∣1⟩=−imℏω/2\langle 0|\hat p|1\rangle = -i\sqrt{m\hbar\omega/2}, og samme regning gir

⟨p⟩=−2425mℏω2 sin⁡ωt.\langle p\rangle = -\frac{24}{25}\sqrt{\frac{m\hbar\omega}{2}}\,\sin\omega t .

Deriver: d⟨x⟩/dt=−2425ℏω/2m sin⁡ωtd\langle x\rangle/dt = -\tfrac{24}{25}\sqrt{\hbar\omega/2m}\,\sin\omega t, som er ⟨p⟩/m\langle p\rangle/m, og d⟨p⟩/dt=−mω2⟨x⟩=−⟨V′(x)⟩d\langle p\rangle/dt = -m\omega^2\langle x\rangle = -\langle V'(x)\rangle. Begge likningene stemmer.

Svar
⟨x⟩=2425ℏ/2mω cos⁡ωt\langle x\rangle = \tfrac{24}{25}\sqrt{\hbar/2m\omega}\,\cos\omega t og ⟨p⟩=−2425mℏω/2 sin⁡ωt\langle p\rangle = -\tfrac{24}{25}\sqrt{m\hbar\omega/2}\,\sin\omega t
Tilstander i oscillatorpotensialet

Samme potensial, fire tilstander, med nivåene EnE_n som trinn. De fylte trinnene er nivåene som inngår, med styrke ∣cn∣2|c_n|^2. Stasjonære tilstander står stille. Blandingen (3∣0⟩+4∣1⟩)/5(3|0\rangle + 4|1\rangle)/5 svinger med frekvensen ω\omega, og den koherente tilstanden svinger som en klassisk partikkel uten å endre form.

Koherente tilstander

Schrödinger lette allerede i 1926 etter den kvantetilstanden som likner mest på en klassisk svingning. Svaret er egentilstandene til senkeoperatoren:

a ∣α⟩=α ∣α⟩,∣α⟩=e−∣α∣2/2∑n=0∞αnn! ∣n⟩\displaystyle \begin{aligned} a\,|\alpha\rangle &= \alpha\,|\alpha\rangle, \\[2pt] |\alpha\rangle &= e^{-|\alpha|^2/2} \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\alpha^n}{\sqrt{n!}}\,|n\rangle \end{aligned}Den koherente tilstanden. aa er ikke hermitesk, så egenverdien α\alpha er kompleks, og det finnes en tilstand for enhver α\alpha.

Rekka følger av definisjonen. Sett ∣α⟩=∑ncn∣n⟩|\alpha\rangle = \sum_n c_n|n\rangle inn i a∣α⟩=α∣α⟩a|\alpha\rangle = \alpha|\alpha\rangle; ledd for ledd gir det cn+1n+1=α cnc_{n+1}\sqrt{n + 1} = \alpha\,c_n, altså cn=αnc0/n!c_n = \alpha^n c_0/\sqrt{n!}, og normeringen ∑n∣cn∣2=∣c0∣2 e∣α∣2=1\sum_n |c_n|^2 = |c_0|^2\,e^{|\alpha|^2} = 1 bestemmer c0c_0. Fordelingen over nivåene er en poissonfordeling, ∣cn∣2=e−∣α∣2∣α∣2n/n!|c_n|^2 = e^{-|\alpha|^2}|\alpha|^{2n}/n!, med gjennomsnitt ⟨n⟩=∣α∣2\langle n\rangle = |\alpha|^2.

I tidsutviklingen får hvert ledd fasen e−i(n+1/2)ωte^{-i(n + 1/2)\omega t}, og nn-avhengigheten kan flyttes inn i egenverdien:

∣Ψ(t)⟩=e−iωt/2 ∣ αe−iωt⟩.|\Psi(t)\rangle = e^{-i\omega t/2}\,\bigl|\,\alpha e^{-i\omega t}\bigr\rangle .

En koherent tilstand forblir koherent; egenverdien roterer i det komplekse planet med vinkelfrekvensen ω\omega. Med α=∣α∣eiθ\alpha = |\alpha|e^{i\theta} er

⟨x⟩=2ℏmω ∣α∣ cos⁡(ωt−θ),\langle x\rangle = \sqrt{\frac{2\hbar}{m\omega}}\,|\alpha|\, \cos(\omega t - \theta),

og tettheten i posisjonsbasisen kan regnes ut eksakt:

∣⟨x∣Ψ(t)⟩∣2=mωπℏ e−mω (x−⟨x⟩)2/ℏ.|\langle x|\Psi(t)\rangle|^2 = \sqrt{\frac{m\omega}{\pi\hbar}}\, e^{-m\omega\,(x - \langle x\rangle)^2/\hbar}.

Dette er en gausspakke med grunntilstandens bredde som svinger med klassisk amplitude uten å endre form, og med Δx Δp=ℏ/2\Delta x\,\Delta p = \hbar/2 hele tiden. Laserlys er i god tilnærmelse en koherent tilstand av strålingsfeltet, og beskrivelsen ga Glauber nobelprisen i 2005.

Schrödinger- og Heisenbergbildet

Tidsutviklingen kan skrives som én operator. Når H^\hat H ikke avhenger eksplisitt av tida, er

∣Ψ,t⟩=U^(t,t0) ∣Ψ,t0⟩,U^(t,t0)=e−i(t−t0)H^/ℏ,|\Psi, t\rangle = \hat U(t, t_0)\,|\Psi, t_0\rangle, \allowbreak\quad \hat U(t, t_0) = e^{-i(t - t_0)\hat H/\hbar},

der eksponentialfunksjonen av en operator betyr rekka eX^=∑nX^n/n!e^{\hat X} = \sum_n \hat X^n/n!. Deriver med hensyn på tt, og ∣Ψ,t⟩|\Psi, t\rangle oppfyller Schrödingerlikningen. Tidsutviklingsoperatoren U^\hat U er unitær, U^†=U^−1\hat U^\dagger = \hat U^{-1}, så normen er den samme til alle tider. Sett den inn i en forventningsverdi:

⟨F⟩=⟨Ψ,t∣F^∣Ψ,t⟩=⟨Ψ,t0∣ U^†F^U^ ∣Ψ,t0⟩.\langle F\rangle = \langle\Psi, t|\hat F|\Psi, t\rangle \allowbreak = \langle\Psi, t_0|\,\hat U^\dagger\hat F\hat U\,|\Psi, t_0\rangle .

Uttrykket kan leses på to måter. I Schrödingerbildet står operatoren F^\hat F fast, og tilstanden utvikler seg i tid. I Heisenbergbildet står tilstanden fast i ∣Ψ,t0⟩|\Psi, t_0\rangle, og tidsavhengigheten ligger i operatoren:

F^H(t)=U^†F^ U^,dF^Hdt=iℏ [H^,F^H]\displaystyle \hat F_H(t) = \hat U^\dagger\hat F\,\hat U, \allowbreak\quad \frac{d\hat F_H}{dt} = \frac{i}{\hbar}\,\bigl[\hat H, \hat F_H\bigr]Heisenbergbildet: operatoren og bevegelseslikningen dens, for en F^\hat F uten eksplisitt tidsavhengighet. Forventningsverdien av likningen er likningen for d⟨F⟩/dtd\langle F\rangle/dt i Schrödingerbildet.

Begge bildene gir de samme forventningsverdiene, og kommutatorene er de samme: er [A^,B^]=C^[\hat A, \hat B] = \hat C, er også [A^H,B^H]=U^†[A^,B^] U^=C^H[\hat A_H, \hat B_H] = \hat U^\dagger[\hat A, \hat B]\,\hat U = \hat C_H. En operator som kommuterer med H^\hat H, er derfor en bevegelseskonstant i begge bildene.

For oscillatoren gir bevegelseslikningen stigeoperatorene direkte.

Eksamensoppgave Stigeoperatoren i Heisenbergbildet
Kontinuasjonseksamen, august 2025, oppgave 3 d

The Hamiltonian of a one-dimensional harmonic oscillator reads

H^=p^22m+12mω2x^2.(7)\hat H = \frac{\hat p^2}{2m} + \frac12 m\omega^2\hat x^2. \qquad (7)

d) Compute the commutator [H^,a^][\hat H, \hat a]. What is the physical interpretation of this result? Further, use the Heisenberg equation of motion for some arbitrary operator A^(t)\hat A(t)

dA^(t)dt=1iℏ[A^(t),H^]+(∂A^∂t)(8)\frac{d\hat A(t)}{dt} = \frac{1}{i\hbar}[\hat A(t), \hat H] \allowbreak + \left(\frac{\partial\hat A}{\partial t}\right) \allowbreak\qquad (8)

for deriving the time-dependence of a^\hat a. What is the physical interpretation of this result? (Similar conclusions apply for a^†\hat a^\dagger.)

Vis løsning Skjul løsning

Med H^=ℏω(a^†a^+12)\hat H = \hbar\omega(\hat a^\dagger\hat a + \tfrac12) og [a^†a^,a^]=[a^†,a^] a^=−a^[\hat a^\dagger\hat a, \hat a] = [\hat a^\dagger, \hat a]\,\hat a = -\hat a er

[H^,a^]=−ℏω a^.[\hat H, \hat a] = -\hbar\omega\,\hat a .

Det betyr at a^\hat a senker energien ett trinn: H^ (a^∣n⟩)=(En−ℏω) (a^∣n⟩)\hat H\,(\hat a|n\rangle) = (E_n - \hbar\omega)\,(\hat a|n\rangle).

a^\hat a har ingen eksplisitt tidsavhengighet, så bare kommutatoren bidrar, og [a^,H^]=ℏω a^[\hat a, \hat H] = \hbar\omega\,\hat a gjelder også i Heisenbergbildet:

da^dt=ℏωiℏ a^=−iω a^,a^(t)=a^(0) e−iωt.\frac{d\hat a}{dt} = \frac{\hbar\omega}{i\hbar}\,\hat a = -i\omega\,\hat a, \allowbreak\quad \hat a(t) = \hat a(0)\,e^{-i\omega t} .

Operatoren får bare en fasefaktor som dreier seg med vinkelfrekvensen ω\omega, og a^†(t)=a^†(0) eiωt\hat a^\dagger(t) = \hat a^\dagger(0)\,e^{i\omega t}. Derfor svinger alle forventningsverdier som bygges av a^\hat a og a^†\hat a^\dagger med ω\omega. Løsningsforslaget skriver e+iωte^{+i\omega t}, men 1/i=−i1/i = -i gir minustegnet.

Svar
[H^,a^]=−ℏω a^[\hat H, \hat a] = -\hbar\omega\,\hat a: a^\hat a senker energien med ℏω\hbar\omega. a^(t)=a^(0) e−iωt\hat a(t) = \hat a(0)\,e^{-i\omega t}: en ren fasedreining med frekvensen ω\omega.

Med aH(t)=e−iωtaa_H(t) = e^{-i\omega t}a satt inn i x^=ℏ/2mω (a+a†)\hat x = \sqrt{\hbar/2m\omega}\,(a + a^\dagger) blir

x^H(t)=x^cos⁡ωt+p^mω sin⁡ωt,\hat x_H(t) = \hat x\cos\omega t + \frac{\hat p}{m\omega}\,\sin\omega t ,

den klassiske løsningen, men som en likning mellom operatorer. Derfor følger ⟨x⟩\langle x\rangle en klassisk svingning i enhver tilstand, slik blandingen (3∣0⟩+4∣1⟩)/5(3|0\rangle + 4|1\rangle)/5 gjorde. Guiden bruker Schrödingerbildet der ikke annet er sagt.

Sjekk deg selv

Hva er a†a ∣3⟩a^\dagger a\,|3\rangle?
En oscillator står i en superposisjon der bare ∣0⟩|0\rangle og ∣2⟩|2\rangle inngår. Hvordan beveger ⟨x⟩\langle x\rangle seg?

Vis at Δx Δp=(n+12) ℏ\Delta x\,\Delta p = (n + \tfrac12)\,\hbar i tilstanden ∣n⟩|n\rangle.

Vis svar Skjul svar

Begge forventningsverdiene ⟨x⟩\langle x\rangle og ⟨p⟩\langle p\rangle er null, siden x^\hat x og p^\hat p bare kopler nabonivåer. Kvadratene har ledd på diagonalen: ⟨n∣(a+a†)2∣n⟩=2n+1\langle n|(a + a^\dagger)^2|n\rangle = 2n + 1 og ⟨n∣(a†−a)2∣n⟩=−(2n+1)\langle n|(a^\dagger - a)^2|n\rangle = -(2n + 1), så

(Δx)2=ℏ2mω (2n+1),(Δp)2=mℏω2 (2n+1),\begin{aligned} (\Delta x)^2 &= \frac{\hbar}{2m\omega}\,(2n + 1), \\[2pt] (\Delta p)^2 &= \frac{m\hbar\omega}{2}\,(2n + 1), \end{aligned}

og produktet er Δx Δp=(n+12) ℏ\Delta x\,\Delta p = (n + \tfrac12)\,\hbar. Grunntilstanden har minst mulig uskarphet, ℏ/2\hbar/2, og produktet vokser ett trinn ℏ\hbar for hvert nivå oppover stigen.

Oppdatert 27. september 2026 Foreslå endring